Smått til nytte
Lengre inseminasjonsperiode med REDX/kjøttfesæd?
M. R. Lauber og medarbeidere ved University of Wisconsin-Madison i USA har sett på inseminasjonsstrategi i forhold til hvilken sædtype som brukes. Nå er dette simulert ut fra amerikanske rammebetingelser, men konklusjonen er at hvis det bare brukes konvensjonell sæd lønner det seg med en relativt kort inseminasjonsperiode. Med kombinasjonen kjønnsseparert sæd av melkerase til de genetisk beste hunndyra og kjøttfesæd til resten av besetningen vil det lønne seg med en lengre inseminasjonsperiode – altså inseminere flere ganger på kyrne som løper om. Årsaken er at en krysningskalv har langt høyere økonomisk verdi enn en kalv av melkerase. Selv om en del kyr da vil melke mindre på grunn av langt kalvingsintervall oppveies dette av økte kalveinntekter. Bruk at kjønnsseparert sæd til de beste hunndyra sikrer også nok rekruttering selv om en ønsker å selektere hardt.
An economic simulation model to assess the effect of the 21-day pregnancy rate, semen type, and heifer survival rate on the optimal insemination eligibility period for lactating dairy cows, Journal of Dairy Science
Kalvediare koster
En kalv som får en mild diare taper 9 kg i tilvekst første 6 måneder. Ved alvorig kryptosporidiose er tapet i tilvekst 36 kg første halvåret. Diare hos kalven øker også risikoen for luftveisinfeksjon 6 ganger. I tillegg kommer økt risiko for sen innkalving og 344 kg EMM mindre i 1. laktasjon.
Jorid Lybæk på Fjøs og Finans
To metoder for å unngå subklinisk ketose
Forsking har vist at subklinisk ketose kan gi et tap i melk på 251 kg. Det kritisk er å unngå underskudd på glukose og høye nivået av BHB. Harald Volden fra NMBU sa på Fjøs og Finans at det er to metoder for å oppnå denne. Den ene går ut på å måle BHB (indikatorstoff for ketose) 3 – 10 dager etter kalving og behandle kyr med for høyt BHB-nivå med propylenglykol og gjenta behandlingen i 2-3 dager. Den andre metoden er daglig tilførsel av 300 gram propylenglykol (målt som glykogen effekt) fra 14 dager før til 30 dager etter kalving.
Fjøs og Finans
Antibiotikabruken i eu økte i 2024
En rapport fra European Medicines Agencies forteller at salget av antimikrobielle midler til matproduserende dyr i EU økte med 5,1 prosent til 46,1 mg/kg biomasse. 38 prosent av totalsalget av antibiotika var beregnet til storfe. I Norge var salget uendret fra 2023 til 2024 på 1,8 mg/kg biomasse. Sagt på en annen måte: Bruken av antimikrobielle midler til matproduserende dyr var i EU i 2024 over 25 ganger høyere pr. enhet biomasse enn i Norge.
European Medicines Agencies - Annual surveillance report for 2024
Tid fra kalving til utmelking påvirker råmelkskvaliteten
Det er velkjent at kalvens evne til å ta opp antistoffene i råmelka går ned med tiden fra kalving, men en gruppe amerikanske og sveitsiske forskere har sett på hvordan kvaliteten på råmelka utvikler seg etter kalving. Resultatene viste at råmelk utmelket mer enn ni timer etter kalving hadde en markant lavere konsentrasjon av antistoffer enn råmelk utmelket før ni timer. Råmelk utmelket innen de første seks timene etter kalving hadde 40 prosent mer antistoff enn den som ble melket ut senere enn 12 timer etter kalving.
Embryostrategien gir stor uttelling
Ved avlsverdiberegning i starten av desember var fire av de fem beste NRF-oksene etter embryomødre. Den beste oksen har en avlsverdi som er 11 poeng bedre enn den beste oksen som ikke er etter embryo. Mens snittet for de 10 beste oksene er avlsverdi på 54,2 når oksene etter embryomødre er inkludert, faller snittet til 50,6 hvis oksene etter embryomødre ekskluderes. Dette viser at embryoprogrammet har en sterk effekt på avlsframgangen.
Geno
Første 4 uker avgjør laktasjonsavdråtten
Basert på data fra 15 724 laktasjoner i 147 besetninger kunne Harald Volden fra NMBU slå fast at melkemengden de fire første ukene har avgjørende betydning for avdråtten i hele laktasjonen. Det er altså helt avgjørende å få kua rett ut fra hoppkanten skal det bli et langt og godt svev!
Fjøs og Finans
Navleinfeksjoner kan bli kostbart
God hygiene rundt kalving og godt stell av den nyfødte kalven er viktig for å unngå navleinfeksjoner. Inntil navlen har tørket opp er den en åpen inngang for infeksjoner. Navleinfeksjoner er lett å overse, og i en artikkel i Dairyherd vises det til en forekomst på 30 prosent i nyere undersøkelser. De fleste navleinfeksjoner oppstår de første to ukene etter kalving, og med en topp 7–14 dager. Tegn på infeksjon er hevelse, varm å ta på, berøring utløser smerte for kalven, puss, fuktig og våt. En frisk navle er tørr og ved en ukes aldrer på størrelse med en tommel. Oksekalver er mer utsatt for navleinfeksjoner enn kvigekalver. Kalver med navleinfeksjon har større risiko for å dø, de har redusert tilvekst og redusert overlevelse fram til 1. laktasjon. Rådet er å desinfisere navleområdet umiddelbart etter kalving, sjekke navlen minst en gang daglig i første leveuke og å holde kalvingsbinger og kalvebokser rene.
Svinn i kjøttproduksjonen
Forsker Ingrid Strid ved SLU (Sveriges Lantbruksuniversitet) har analysert svinnet i kjøttproduksjon på svenske storfegårder. Dyr som ikke selges eller går til slakt, men dør eller må avlives ute på gården er regnet som svinn. Ved å bruke statistikk for selvdøde og avlivede dyr og slaktevekter for ulike dyregrupper, har Strid beregnet at svinnet utgjør 7,4 og 8,8 prosent av produksjonen på henholdsvis økologiske og konvensjonelle melkebruk. Hunndyr av melkerase utgjør nesten halvparten av svinnet, selv om de bare står for en femtedel av storfekjøttproduksjonen.
Husdjur 9/2025
Allsidig eng øker avling og reduserer nitrogenbehov
En internasjonal undersøkelse publisert i Science viser at blanding av grasarter, belgplanter og urter øker produktiviteten, reduserer N-behovet og er klimamessig fordelaktig. Det er det globale forskningsnettverket LegacyNet som har gjennomført undersøkelsen. Den klare konklusjonen er at eng sammensatt av seks forskjellige arter i gjennomsnitt ga 1230 kg tørrstoff per dekar og vekstsesong. Dette resultatet er 11 prosent høyere enn monokulturer som fikk dobbelt så mye nitrogen og 18 prosent høyere avling en to-artsblandinger. Forskerne er klare på at fordelene med allsidig eng gjelder på tvers av klimaer og dyrkingssystemer. På hvert forsøkssted ble tre systemer sammenlignet. Det var monokultur og høy N-tilførsel, to-artsblandinger med gras og belgvekster med redusert N-tilførsel og en blanding med seks arter - to grasarter, to belgplanter og to urter i like store mengder. Forskerne forklarer resultatene med samspill mellom artene. Gras bidrar med volum, belgplantene fikserer nitrogen og urter øker systemets robusthet og næringsstoffutnyttelse.
Langsom avvenning gir sterke kalver
Birgitte Kjemtrup Høyer fra Økologirådgivning Danmark anbefaler fast fôr til kalvene fra dag en og mye melk i mange uker. Hun sa kalvene foretrekker fri tilgang til en tørr, grasbasert fullfôrrasjon. Avvenningen fra melk i økologiske besetninger bør skje langsomt fra dag 35 til 90. Kjemtrup mener det gir en stabil overgang uten veksttap og med tilvekst opp mot 1 000 gram pr. dag.
Kvægnyt 15/2025